Skardsfjella Rundt

Endelig en ny topp tur å skrive om;)

Det var lenge planlagt at vi skulle ta en overnattingstur denne våren og når yr.no hadde meldt så fint vær, var det ingen tvil om at det måtte bli denne helgen. Tor, Jon, Andreas og Betty hadde funnet frem utstyret og var klar for tur...
Shortsværet var der og vi satte kurs mot gråsida. Vi var litt spent på snøforholdene i og med vi bar tungt utsyr og snøen kunne være råtten. Etter litt sikk-sakk gåing rundt barflekkene fant vi ei god renne som vi fulgte til toppen. Målet var å gå rundt skardsfjella hvis det var godt med snø. Turen imot foten av Ijsengealta gikk fint, uværet ifra vest var eneste bekymring. Vi hadde en matpause før den lange motbakken mellom K3 og Ijsengealta. Der møtte vi 2 turgåere som kom den andre veien. Etter en kort prat fant vi ut at det var best å gå før uværet kom. Vi trodde vi skulle klare å nå toppen før det begynnte å snø, men den gang ei. Tåke og snø kommmer overraskende fort i høyfjellet. Sikten ble så dårlig at vi måtte konsentrere oss om å gå et skritt om gangen. Betty var vel den som var mest redd. Det var som sagt umulig å se noe som helst. Like før toppen klarnet det i noen få minutter slik at vi rakk å sette ruten for nedturen. Det var ganske dårlige kjøreforhold. Skare, fokksnø, tørrsnø og våt rotten snø var ikke opptimalt. Balansenerven fikk kjørt sei og noen kunstneriske fall, ivf av Tor burde vært tatt opp på film. Vel nede på flata begynnte mørket å snike seg innpå, det ble kaldere og vi begynnte å føle på slå leir for natten. Etter å ha gått noen km fant vi en egnet plass. Vi satte opp teltene, fyrte på primusen og satte oss ned for å spise middag. Vi krøp inn i teltet og la oss i soveposene for å nyte den delikate posen med tørrfryst middag. Tor presterte å spise 2 hele poser med real turmat, mens vi andre nøyet oss med 1. Etter noen få sekunder lå Tor å sov. Real turmat er ikke til å spøke med. Kraftig kost om man er litt sliten. Jon og jeg vurderte situasjonen og konstaterte at Betty og Andreas hadde lidd samme sjebne, da fant vi frem sulvelerka som var fyllt med linjen akevitt for anledningen. Lukten av iskald akevitt i små trekopper vekte Tor som også fikk smake godsakene. En glimrende ide dukket opp i hodet mitt; -teltstekte primusbakte pizzaboller. FANTASTISK turmat. Det ble kveldsmaten. Desverre for Tor måtta han ut å tømme tanken før han kunne legge seg å sove. Derav et bilde av fotavtrykket til Tor's barfot i snøen på vei ut i 10 kalde. Lerka ble tom og etter noen runder med kortspill mått vi andre lide samme sjebne. Det var digg å ha primus sånn at gradestokken inne i telte nærmet seg 25 pluss under slike turer.
Etter en fryktelig kald natt med veldig lite søvn "våknet" vi av lys og varme. Det var skyfritt og solen stekte på teltduken. Da glemte vi fort at kulde, Betty, ryper og andre rovdyr hadde holdt oss våkne hele natten. Pizzabollene og real frokostblanding ble turfrokosten. Synet av Helagsfjellet fra froksostbordet er ikke noe å klage på akkurat. Slike dager er det ikke mange av der vi var akkurat da. Etter å ha hakke frem dypfryste telt, ski og staver satte vi turen for skarddøra. Utsikten ble ikke dårligere når vi fikk hele sylmassivet foran oss etter en snau kilometer. Reinsdyrene sto i fjellsidene og nøt det fine været sammen med oss. Heldigvis hadde ikke Betty radaren på og vi kunne gå stille forbi. Tor og jeg opptaget litt for mange flotte topper og lysten til å bestige en av de ble for stor. Vi fikk tatt mange flotte bilder og kjørt et par telemarksvinger.
Tiden hadde gått fort, så Jon og Andreas hadde fått mange km's forsprang. Vi giret om og satte opp farten gjennom skarddøra. Etter mye staking og drikkepauser nådde vi de igjen under inngangen til villskarddøra. Der tok vi en lang matpause før vi satte kursen igjen mot gråsida og hytta. Tor fikk topptursyken og gikk en liten omvei over et fjell med lite snø. Tror det kostet han ganske mye, for han så rimelig sliten ut idet han nådde igjen oss midt i gråsida. Jon kom i krangel med 2 ryper som skulle vise hvem som regjerte på gråsida. Konflikten ble løst med at vi ble enige om å ta et par bilder, men vi kom for nære og de trekte seg tilbake. Etter en tøff utforløype med mye is og skare kunne vi ta av skiene for å krysse møåa for siste gang. Nok en topp tur var over og vi hadde mange nye flotte opplevelser å ta med oss hjem. Turen anbefales om været tillater det.

Bilder:



Video:



Kart:


View Larger Map

Rutebeskrivelse:



Last ned begge filene (funker ikke i opera) og åpne de i google earth!