Helagsfjället (1797 moh)
Endelig ferie:) Turen måtte jo bare gå til helags. Har lenge ønsket å besøke dette fjellområdet som ligger noen mil sørøst for sylane. Helags er et passe stort fjellmassiv med mye flott turterreng og som har sveriges sørligste isbre.
Eirik var turkompis og denne helga måtte bli bra.
Turen fra Trondheim og opp på fjellet er ganske lang. 25mil til parkeringen ved kläppen. Vi kjørte om selbu, stugudal, brekken, tänndalen, tok av ved funäsdalen og inn mot ljungdalen og videre opp til kläppen. Vi fant ut at det ble i lengste laget å gå helt fra sylsjøen, så derfor ble det en ganske lang omvei, men bare 12km å gå fra parkeringen og til helagsstugorna. Vi ankom parkeringsplassen ca kl 23 og teltet var ferdig oppslått og innflyttet kl 02. Da smakte det godt med litt nattmat. Været var ikke det aller fineste, det var lave skyer og blåste kraftig med unntak av i skogen på vei opp der det krydde med mygg, knott og usedvanlig mye frosk. Heldigvis var stiene så bra at tempoet ikke ble så værst.
Søvnen ble ikke den beste ettersom vi hadde lagt oss på litt for ujevnt og hardt underlag, og da er det ikke lett å finne ei komfortabel sovestilling. Neste morgen var det fort glemt da vi våknet til nesten skyfri himmel og en herlig utsikt. Vi hadde avtalt med søsteren og faren til Eirik om å treffes ikke så langt unna der vi campet. De var nemmelig på vei fra sjækra (i steinkjer) til hytta på kvikne, og jeg tror dette var dag 14 eller 15 for de. Det må jeg si er sprekt gjort med tanke på all myggen de må passere:/ Som turkamerater hadde de med seg 2 fuglehunder med godt humør. Ettersom været var så fint bestemte de seg for å ha en hviledag. Eirik og jeg klarte likevel å overtale Linn (søsteren) om å bli med på en liten topptur opp på helags. Hun var heldigvis ikke tung å be, så topptur ble det. Løypa opp fra helagsstugorna er ganske godt merket, men enda mer oppgått vil jeg si, så det er ikke vanskelig å finne frem, særlig ikke med tanke på at du ser toppen hele veien. Man går rett opp enten ved foten til høyre eller venstre for breen, begge fører opp til toppen. Løypa går i en slags C og helt ved kanten på den loddrette fjellveggen. Det er helt ufarlig og ikke spesielt luftig før man kommer til det øverste platået der høyden og utsikten virkelig tar seg opp. Det er forholdsvis bratt og om man ikke tør å gå langs kanten kan man bryne seg på litt buldring på de store steinene som ligger strødd litt lengre bort. Vi valgte selvfølgelig å gå langs stupet hele veien for å få mest utav turen. Det blåser som regel i fra alle kanter på helags. Vind og tåke er vel det man må være mest obs på. Vi fikk heldigvis bare oppleve litt vind. På toppen finnes det en fjellradiostasjon som ser ut som en stor varde av tre. Den kan sees fra mange mils avstand. 2 meter høyere opp finnes toppvarden. Gjesteboken ligger i en aluminiumsboks som også inneholder ymse ting. Kan nevne: lakris, sjokolade, golfball, tampong, etc etc..Vi donerte ingenting, men spiste opp lakrisen. Lars fikk som alltid en liten hilsning som eneste fraværende.
Turen ned gikk lett, med noen partier på snø og resten stein. Vi møtte noen "intelligente" svensker som hadde med seg rompeakebrett for å forsere disse snø-partiene. Vi tok ibruk mer naturlige hjelpemidler iform av rompe og føtter.
I den siste matpausen ble vi overrasket av en stor jaktfalk som hadde fått øye på den samme lille hårete krabaten som gjemte seg mellom steinene der vi satt. En lemmen hadde funnet stien og luktet vel kvikklunsjsjokoladen vi hadde med oss. Heldigvis var falken skeptisk til oss og jaget måser istedet.
Vel nede var det duket for middag. En rein hadde fått øye på realturmat-posen min og luktet seg frem til teltet vårt. Desverre for den hadde vi ingen mat til overs. Etter middagen pakket vi sammen og gikk noen km ned for å campe mot der Linn og Svein hadde slått opp telt. Temperaturen var rundt 20 grader og vi kunne sitte ute i flere timer uten å bli spist opp av mygg takket være en varm vind. Vi hadde med noen øl, litt potetgull, sjokolade og en god whiskey som vi spanderte. For de var dette rene julekvelden, ettersom de levde på suppe og brød. Brått ble kvelden avbrutt av tordenvær og kraaaftig regn, så da måtte vi søke ly i teltet å finne frem kortstokken istedet.
Neste dag fortsatte vi ferden tilbake til parkeringen uten å prøve ut badstua og butikken på helagsstugorna.
Med 30-40 myggstikk og en solbrent nakke fant vi frem til bilen for så å lete etter en butikk som solgte is. Det fant vi i Ljungdalen. Vemodig, men lykkelig og litt sliten etter en fantastisk helg med topptur, fisking og teltliv kunne vi kjøre fornøyde tilbake til norge. Eirik måtte tilbake på jobb mens jeg kunne fortsette ferien...regner med det bli flere turer i nærmeste framtid.
Fortsatt god sommer...
Bilder:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar